Møbeltapetsering

Det har skjedd noe med oss nordmenn det siste tiåret. Jeg vil ikke kalle det en grønn bølge, for jeg tror dette er her for å bli. Viljen og ønsket om å gjenvinne og gjenbruke har grodd sterkt de siste årene. Det er nok mange grunner, men jeg innbiller meg at det er en reaksjon mot overflodsamfunnet, omtanke for miljøet, og en gryende interesse for historie.

Flere og flere tør å mikse gammelt arvegods med flatpakker fra IKEA,  og  strømmen til loppiser blir større for hver vår. Eldre teakmøbler går som varmt hvetebrød, og det er snart ikke en eneste ola-pult igjen å oppdrive i dette landet. Hva blir det neste møbelet vi leter etter?

 Jeg tipper lenestolen! Den solide lenestolen fra 1930-1960 med solid treverk, springfjærer og stopping. Noen kan være så heldige å ha arvet en slik stol, andre kan gjøre som meg- lete på Finn.no.

Se etter den utformingen du ønsker at stolen skal ha. Jeg falt for denne stolen akkurat på grunn av utformingen, og ikke stoffet, som var flekkete og litt for mye av det gode.

Og det er her jeg slår et slag for møbeltapetsererne! Deres erfaring innen håndarbeidsteknikker kan forvandle en gusten stol til et unikt arvemøbel.

Jeg bestemte meg for å ikke gjøre jobben selv, fordi:

1. Jeg har omtanke for familien som bor sammen med meg
2. Jeg hadde endt opp med å kaste stolen ut vinduet i ren frustasjon

Før jeg møtte møbeltapetsereren hadde jeg bestemt meg for at stolen måtte bli grønn. Alle stoffprøvene han la frem minnet om en godtebutikk, og det endelige valget ble ikke så lett likevel.Men jeg fant tilslutt en grønnfarge jeg hadde sett for meg.

To uker etter fikk jeg stolen tilbake, godt fornøyd!

Det koster å trekke om et møbel, men jeg har spart, litt og litt. Og jeg ser på det som et møbel som kommer til å være i familien lenge. Som kollegaen min sa: «Denne kommer du til å drasse med deg inn på gamlehjemmet når den tid kommer!»

Et stort heiarop for dere som tar vare på eldre håndverksteknikker, og som hjelper oss andre til å leve litt grønnere – hurra!